Bladarkivet: 12/2004 — Brukttest: Bayliner 2558 Ciera — Båtmagasinet.no

31 Мар 2014 | Author: | No comments yet »
Bayliner 2556

Brukttest: Bayliner 2558 Ciera

Brukttest: Bayliner 2558 Ciera

Yankee med hjerterom

Bayliner 2558 Ciera er båtliv på amerikansk vis. Den er romslig, uten å være overdådig. Attraktive priser på bruktmarkedet gjør den interessant. Men pass på — mange er grå-importerte.


TEKST: JAN HARRY SVENDSEN

Vi kaster loss, og det første som ikke stemmer med en Yankees båtliv er lyden og odøren fra eksosen. Her er det diesel. Selvsagt er ikke det originalt. Disse båtene ble nemlig levert med bensin som standard, og da gjerne V8ere. Fortsatt finnes det gapende hull i dragerne etter originalmotoren. I dag er det en bayer, nærmere bestemt en BMW 636 med 180 hestekrefter, som huserer under motorluka på akterdekket.

Romslig akterdekk

Selve akterdekket er romslig på Baylineren, og som det sømmer seg er stangholdere standard. I tillegg er det oppbevaringsplass for fiskestenger og andre lange gjenstander i skrogsidene, og en fiskekum er integrert i dørken. I hygienens navn er selve kummen løs, slik at den enkelt kan taes ut og vaskes etter bruk. To små åpninger, nærmest forsenkninger, på hver side i akterspeilet utgjør adkomsten til akterdekket. Løsningen kan i utgangspunktet virke noe klønete, men den fungerer greit. Det hadde dog vært enklere med en grind.

Selve plattformen er romslig, og en redningsstige er plassert til styrbord. Denne er lett å nå, også fra vannet, og festes med et bånd som slåes rundt stigen. På testbåten var dette båndet røket.

Kryssholt på dollbordet

Skal du frem på fordekket er du tvunget til å bevege deg langs båtens dollbord. Selv om de er relativt smale byr ikke det på noe problem. Bayliner har tydeligvis vært opptatt av sikkerhet og har vært sjenerøse i sin omgang med griperekker. Derfor er det litt underlig at de har montert et kryssholt mitt på dollbordet. Nå står det her, og utgjør en definitiv trussel for de av oss som ikke løfter bena spesielt høyt når vi går. I sikkerhetens navn har likevel Bayliner utstyrt både fordekk, akterdekk og dollbord med anti-skli mønster. På fordekket finnes dessuten en grunn dreggkasse, godt med fortøyningsbeslag og et lite nebb med ankerrulle. For det typiske norske båtlivet er nok ikke den lukkede pulpiten ideell, all den tid både i land- og ombordstigning på holmer og skjær vanskeliggjøres. Akter på båten finnes to solide kryssholt.

Trang stikklugar

Bayliner 2558 Ciera er en bakveggbåt. Fra akterdekket kommer du inn til styrhuset via en dør. Bakveggen har en enkel utforming, i likhet med låsen på døren inn til styrhuset. Denne er så dårlig at vi ville vurdert å utstyre båten med en ekstra lås.

Et trinn, med integrert stuverom, leder ned i det enkle styrhuset. En plate ligger mellom U-sofaen til babord og bakveggen, og ved å løfte på denne lettes adgangen ned til stikklugaren som er plassert under sofagruppen. Stikklugaren gir brukbar plass til to, men sofaløsningen gjør at det blir relativt lavt under taket. Noen høy standard er det ikke i stikklugaren, men et lite skap finnes her nede, sammen med hovedstrømsbryteren som er plassert på skottet ut mot akterdekket.

Sittegruppen i styrhuset er tradisjonell i sin oppbygning, men fordi stikklugaren er plassert under sofagruppen er det ikke gjort plass til stuverom i benkene. Derimot er det et stort stuverom bak sofaputene som står opp mot skrogsiden. Et bord gjør det hele relativt komplett, spesielt fordi bordet kan slås ned slik at også sofaen kan brukes som soveplass.

Bysse med lite benkeplass

Byssa er plassert bak førersetet og har god arbeidshøyde, men alt for lite benkeplass. Derimot er det gjort plass til en romslig vask og blandebatteri med varmt og kaldt vann. Et kokeapparat med to soner finnes også, i tillegg til en slingrekant. I et forsøk på å skape noe benkeplass har Bayliner laget en løsning hvor man vipper førersetet frem. Og selv om dette gir et lite kvadrat med sårt tiltrengt plass, blir arbeidshøyden alt for lav til at det har noen reell verdi. En stor verdi har imidlertid all stuveplassen. Her finnes godt med skuffer og skap, både til mat, bestikk og kokekar. Et kjøleskap er dessuten montert under sofaen mot skottet forut.

U-sofaen avslutter mot en konsoll som er plassert i høyde med førerplassen. Konsollen fungerer, sammen med en gardin som et skille mot båtens hovedlugar. I konsollen finnes det stueplass, men en smal dør reduserer bruksverdien. Lugaren om bord er kun ment som soveplass, men gir god plass til to voksne og byr på godt med stuveplass. Ett koøye i hver skrogside sørger for at du kan nye soloppgangen uten å stå opp av sengen, mens en luke i dekket gir frisk luft. På testbåten var det en lekkasje fra luken. Ikke spesielt estetisk, men praktisk, er dreneringen av ankerboksen. Den ligger helt åpent tilgjengelig, og er således enkel å skifte, om en lekkasje skulle oppstå.

Tenningslåsen burde vært flyttet

Sikten fra førerplassen er god, med unntak av sikten på skrått til styrbord. Her får du en gedigen blindsone takket være den brede skråstilte stolpen som er integrert i vindskjermen. Ellers fungerer ergonomien godt, med velplasserte kontrollorganer. Kjørestillingen er god, men plassen til bena kunne med fordel vært bedre. Plasseringen av tenningsnøkkelen rett foran kneet er heller ikke ideell. Er du litt rask når du skal sette deg, eller reise deg, risikerer du at kneet slår borti. I verste fall kan du da risikerer at nøkkelen knekker i tenningslåsen. Gjør den ikke, slipper du bare unna med et verkende kne. En liten lomme montert på skrogsiden kan oppbevare sammenrullede kart, men noe brukbart kartbord er det ikke i båten. Kompass mangler ved førerplassen inne, men er montert på flybridgen. Som til babord er det også styrbord et stuverom i konsollen som huser instrumentpanelet, og det er et 12 volts uttak.

Førersetet gir brukbar komfort, men er i smaleste laget. Noen justeringsmuligheter har det heller ikke.

Spartansk toalettrom

Bayliner 2556

Toalettrommet er plassert til styrbord side mellom byssa og bakveggen. Innredningen er enkel og består av en liten vask og et pumpetoalett. Det er sluk i gulvet, og ved å dra ut svanehalsen på blandebatteriet ved vasken kan dette brukes som dusj. Litt uvanlig — og ikke spesielt delikat — er nok teppet som er festet i taket. Av oppbevaringsmuligheter finnes et lite skap under vasken, hvor man kan stue vekk det essensielle av toalettartikler. Selv om toalettrommet er lite, har ikke jeg med min høyde på 1,85 meter problemer med å stå her inne, det er bra.

Flybridge for tre

Selv om Bayliner 2558 Ciera ikke er noen spesielt stor båt har amerikanerne laget en flybridge på den. Stor er den ikke, men det er sitteplasser til tre voksne her oppe. For å lette adkomsten til passasjersetet til babord og den midtmonterte førerplassen, kan man enkelt løfte bort passasjersetet til styrbord. Felles for alle setene er at de kan slåes sammen og vippes opp. Dette er en god løsning fordi man da beskytter setene mot slitasje fra solens UV-stråling og mot vær og vind. Adkomsten opp til flybridgen skjer via en bratt leider fra akterdekket. Trinnene er av tre, og leideren er utstyrt med gode rekker. Sikten fra førerplassen er god, og en fremovervinklet vindskjerm gir svært god ly mot fartsvinden. Ergonomien fra førerplassen er også god, og alle plassene har godt med benplass. På passasjerplassene er det holdehåndtak. Lanterneplasseringen er derimot ikke spesielt god. Topplanternen burde vært plassert bak føreren eller utstyrt med en skjerm. Når lanternen tennes vil skinnet fra den irritere og — det er verre — redusere mørkesynet.

Elektrisk spaghetti

Det elektriske anlegget om bord tyder på at båten har hatt en del ekstrautstyr montert. Ved å løsne inspeksjonsluken bak instrumentene, som består av en vinylduk med trykknapper, finner man et vell av hurtigkoblinger. Å kalle det elektriske opplegget ryddig vil være å strekke begrepet mot det absurde. I motorrommet har man forsøkt å holde orden ved å stripse ledningene fast til dragerne, akterspeilet og andre faste punkter. Dette har i beste fall bare vært begrenset suksess. De fire atteriene står i hver sin kasse som igjen er festet med spennbånd i motorrommet. Det største ankepunktet er likevel landstrømssiden. Båten er grå-importert fra USA, og dermed har den kontakter som oppfyller amerikanske spesifikasjoner. Stikkontaktene er annerledes enn de norske og blir dermed ubrukelige her til lands.

Fra bensin til diesel

Originalt har det husert en amerikansk bensinmotor i Baylinerens motorrom. Det gjør det ikke lengre. Denne motoren er byttet ut med en BMW dieselmotor med et slagvolum på 3,6-liter og seks sylindre. Ytelsen er 180 hestekrefter. Motorbyttet har skjedd her til lands, og fortsatt kan man se sporene av originalmotoren i form av hull i dragerne i motorrommet.

Motorens daglige servicepunkter er lett tilgjengelige om bord i Baylineren, og det er doble slangeklemmer ved alle skroggjennomføringer. Vi kunne imidlertid ha ønsket oss bedre tilgang til tanken. Denne er plassert foran motoren, og det er vanskelig å nå motorens mannhull. Riktignok bedres adkomsten noe ved å ta opp fiskekummen, men det er likevel ikke godt nok. Smart er løsningen med et eget inspeksjonslokk under påfyllingsstussen på akterspeilet. Denne løsnes enkelt og når man tar den vekk får man svært god tilgang til slangen som går fra påfyllingsstussen og til tanken. Dette er en fordel ikke bare for å sjekke om det er lekkasjer, men også dersom man må skifte slangen.

Snaut motorisert

I sjøen bød ikke båten på noen overraskelser, og med en toppfart på rett under 20 knop burde den heller ikke det. Båten lystrer roret godt, og har god retningsstabilitet. Motoren tar gass fint, og har ingen kvelingstendenser eller tendenser til å nøle når man gir gass. Likevel er dens 180 hestekrefter i grenseland på en såpass kraftig skute som Baylineren. Ikke minst kommer dette til uttrykk ved at man bruker lang tid på å komme opp i plan, men også fordi man må holde et høyt turtall, og dermed bruke mye av motorens ressurser, på å holde båten i plan. Skroget reagerer fint på trim. Vi kunne imidlertid ønsket oss en bedre gange. Selv i moderat sjø, hadde skroget en stampende gange. Med lange wirer fra flybridge og ned til drevet er det viktig med godt vedlikehold av kablene. Styringen på testbåten var for tung.

Rent industriprodukt

Alt i alt byr Bayliner 2556 Ciera på mye plass. Her er det soveplass til seks og stuverom i fleng. Mange vil nok også sette pris på flybrigden, mens det lukkede styrhuset gjør båten brukbar også når været ikke er det beste. Men båten har dessverre også en del svake sider. Finishen er en av dem, og det er detaljene som avslører at vi her snakker om et rent industriprodukt og ikke om en båt hvis tilblivelse kan spores tilbake til solide håndverkstradisjoner. Mange av disse båtene er privatimporterte og kan derfor ha mangler i henhold til CE-godkjenning. Vær derfor nøye med å sjekke at en skikkelig CE-godkjenning er utført, og at båten er merket i henhold til forskriftene.

Bayliner 2556
Bayliner 2556 Ciera
Bayliner 2556 Ciera
Bayliner 2556 Ciera

Interesting Articles

Here you can write a commentary on the recording "Bladarkivet: 12/2004 — Brukttest: Bayliner 2558 Ciera — Båtmagasinet.no".

* Required fields
All the reviews are moderated.
Twitter-news
Our partners
Follow us
Contact us
Our contacts

dima911@gmail.com

Born in the USSR

423360519

About this site

For all questions about advertising, please contact listed on the site.


Boats and Yacht catalog with specifications, pictures, ratings, reviews and discusssions about Boats and Yacht